Endelig tid til hagen

Andre gjøremål har gjort at hagen har måttet lide hittil i år. Den dårlige samvittigheten ligger nok tykt utenpå når jeg nå endelig kan rusle rundt i hagen og vite at nå, endelig blir det tid til hage ! Halve sommeren er allerede passert, og bortsett fra litt plenklipping innimellom er ingenting blitt gjort i hagen så langt, men nå......det blir hage resten av sommeren. Den dårlige samvittigheten skal bort, og hagen skal få sin velfortjente oppmerksomhet.
Det er akkurat som om hagen og naturen rundt har skjønt at nå er det tid for hageliv, for dette er hva som møtte meg da jeg kom ut på altanen nå på morgenen.
Strålende solskinn, varme og, tja...om ikke skyfri himmel, så var iallefall de skyene som svevde høyt der oppe fantastisk flotte å se på.
Dagens første kaffekopp nytes til det absolutt fulle i slike omgivelser.
Man kan ikke annet enn å forundre og glede seg over naturens skjønnhet når moder jord har malt lerretet sitt slik som dette.
De få turene som har vært ute i hagen så langt i sommer har vist at hagen er flink til å ivareta seg selv i perioder. Det blomstrer og spirer, fuglene er her i hopetall, elgen har sine turer innom i ny og ne, så selv om hageeieren har glimret med sitt fravær ser det fortsatt ut som en hage. Bortsett fra ugress i alle bed, masse ugress. Her er det bare å brette opp armene og ta seg på tak. Ugresset skal bort !
En kopp kaffe til skal jeg unne meg, så er vi i gang. Det er fremdeles mye sommer igjen, og den skal tilbringes hagelangs. Det forsømte skal tas igjen. Hagehjertet gleder seg...og det gjør forhåpentligvis hagen også.

Hagen blomstrer vakkert på egen hånd

Akeleiene gir snart plassen over til peonene

Ny vår, nye muligheter

Da ser det ut som om våren atter en gang har ankommet Nord Norge. Snøen er nesten borte, og trærne har begynt å få knopper. Skjæra er allerede i gang i sitt gamle reir, etter å ha brukt noen dager på vedlikehold etter vinterens påkjenninger. Vårens første skikkelige hagedag var i går, og en rask inspeksjon viste at musa har tatt godt for seg i løpet av vinteren. Det er museveier over store områder i hagen. Skogens konge, elgen, har lagt igjen sine visittkort etter mange vinterlige hagebesøk.
Stjernemeldene ble ryddet i i går, og skuddene deres er allerede centimeterlange. En hurtigvoksende kraftplante dette. Ormeslireknene er kommet enda lengre med sine skudd, og tulipanene dukker opp litt her og der.
Vi er så heldige at en av husets beboere har hest som hobby, og det gir oss tilgang til hestemøkk, som iallefall denne hagen vet å sette pris på. I går ble godt brent hestemøkk tildelt hagens busker og trær, slik at de får rikelig med næring til å starte våren og sommeren med.
Rabarbraen er kommet langt allerede, og med tilføring av ovvennevnte næring er det ikke så veldig lenge før vi kan nytte denne plantens utmerkede smak.
Våren er virkelig en fin tid, og så langt vi rekker det skal den nytes med hageliv og vårkos.
Velkommen vår.

Skogsnegle på hagetur

Når høstmørket begynner å senke seg over nordlandet dukker den svarte skogsneglen opp om kvelden. Det er ikke så mange av dem her rundt hagen vår, men noen er det da. Den svarte skogsneglen starter livet som nesten hvit, men når den passerer rundt 2 cm begynner den å bli svart. I fullvoksen tilstand kan den visstnok bli opptil 15 cm lang. Sneglene er et av de enkleste og kanskje mest fasinerende dyrene å studere i hagen, fordi de er så langsomme og lette å følge med på, så fremt man ikke snakker om snegler som gjør skade i hagen - ikke mye fasinerende med dem. Den svarte skogsneglen utgjør, så vidt man vet, ikke noe trussel for oss hageeiere.
Øynene til denne krabaten sitter ytterst på de øverste tentaklene, mens de nederste tentaklene registrerer lukter.
Ser du svarte skogsnegler ute om kvelden blir det en fuktig natt med dugg eller regn sier et gammelt værtegn, og kanskje er det noe i det da sneglene trives best i overskyet og fuktig vær. Åpent skoglandskap er stedet man oftest finner disse krabatene, men her i hagen vår er de et ganske så fast innslag når høsten er kommet. En kveldstur i høsthagen byr nesten bestandig på et møte med en svart skogsnegl. Så lenge den ikke utgjør en trussel for hagen, er den velkommen som høstgjest her hos oss. Et stille og rolig dyr som absolutt ikke gjør noe stort ut av seg.

Hagenisser på Kittys øy

Da har hagenissen inntatt også vår hage. Til glede for noen, til bekymring for andre. Denne lille skapningen, som enkelte elsker, og andre ikke er så begeistret for, har fått tillitt fra denne hageeieren til å utfolde seg til et begrenset nivå i hagen. Foreløpig har den fått oppholdstilatelse på Kittys øy, der stubben Einar vaktsomt holder et øye med rabbagastene. Kittys øy er forresten en del av hagen som er en god blanding av natur og hage. Øya omkranses av Stubbestien, som går rundt hele området, og ofte er benyttet til sene kveldsvandringer på fine sommerdager. Midt oppå øya er hagens avfallsdeponi, der kvist og kvast blir kastet, derfor den lette blandingen av natur og hage. Familiens katt, Kitty, elsker dette området, og det er ikke ofte man kan rusle en tur i denne delen av hagen uten å treffe på den. Derfor navnet Kittys øy. Nå har hun fått selskap av stubben Einar og to hagenisser, så får vi se om det etterhvert kanskje blir en og annen hagenisse til. Valurt, humleblom og ormeslirekne blomstrer fint på denne tiden, og setter litt farge på alt det grønne. Ormeslireknen er vel svartelistet, men den har vært i hagen i alle år, og hvis man passer litt på den slik at den holder seg der den er ment å være, er det en flott og villig hageplante.
Så gjenstår det å se om hagenissene gjør seg tilliten verdig, slik at det etterhvert kanskje blir en liten familie av dem på Kittys øy. Tiden vil vise.

Våren er kommet

Da har våren nådd helt opp til Nordland iallefall. Hagearbeidet er påbegynt, og store deler av påska har blitt tilbragt i hagen. Våropprydding i hagen. Litt opp og ned med været, men det gjør det bare mer spennende å ta fatt på årets hagesesong. Lauv og døde planterester fra fjoråret er ryddet bort fra plen og bed, så nå kan veksten bare begynne. Etter en vinter omtrent uten snø, men med noen få ordentlige kuldeperioder har vi vært spente på om dette har gått hardt utover plantene i hagen, men foreløpig ser det bra ut. Stjernemelden som ble plantet i fjor har allerede vokst noen centimeter, og ser ut som den har overlevd fint. Det spirer og gror i de fleste bed, men i lavendel bedet ser det temmelig dødt ut. Vi venter i spenning for å se om lavendelen har klart barfrostperiodene i vinter. Rabarbraen ble flyttet i fjor, men den ser ut til å trives bra i sine nye omgivelser, der skuddene allerede titter noen centimeter opp over bakken. Alt i alt ser det ut som de fleste plantene har klart seg greit gjennom den helt spesielle vinteren vi har lagt bak oss, heldigvis. Spørsmålstegnene setter vi ved lavendelen og klematisen. Litt tålmodighet utover våren gir oss nok svaret på dette etterhvert. I dag skal siste rest av fjorårets visne planterester fjernes, og så er vi igang med atter en trivelig hagesesong.

Varmegrader, kuldegrader, og mangel på snø.

Januar startet med varmegrader slik at det lille av snø som hadde falt etterhvert ble borte. Så kom kulda. Fra 6 - 7 varmegrader til 7 -8 kuldegrader. En tur i hagen nå gir litt grobunn til bekymring. Blomsterbedene ligger uten dekke av isolerende snø, og bakken er full av tele. Vil blomstene overleve denne vinteren ? Et hagehjerte bekymrer seg, men håper på det beste.  De fleste plantene er barske karer, og klarer seg forhåpentligvis, men lavendelen som ble plantet i fjor er den største bekymringen. Vi får bare vente og se. Forhåpentligvis er bekymringen ubegrunnet, og når våren kommer, dukker de vel opp i all sin prakt. Kanskje........

Høst - en opplevelse av farger

Høsten er rett og slett en fantastisk årstid, kanskje den aller fineste

tiden gjennom hele året.

September i Nordland var utrolig fin, med nydelig høstvær gjennom stort sett hele måneden. Nå har vi kommet godt inn i oktober og vi har fått merke høsten fra en litt annen side. Nedbør og vind har preget oktober så langt, men det er slik høsten skal være. Hageopplevelsen blir bare mer spektakulær med høstværets variasjoner og naturens vakre farger. 

Mange liker ikke alt lauvet som høsten bringer med seg og legger som et teppe utover plenen. Jeg ville ikke unnvært det for alt i verden. Plenen er som et fyrverkeri av farger, og en tur gjennom hagen i høstmorgenens lys er ren nytelse av farger og velvære. Lauvet legger seg i den lille bekken som renner langs Stubbestien, og setter til og med farge på vannet der det klukker stille på sin tur ned mot havet.

En spasertur langs Stubbestien gjør opplevelsen av det fargerike høstlauvet komplett - et tykt lag av lauv samler seg langs hele stien, og man nærmest vasser i farger. Samtidig som man nyter høsthagens fargeverden, undres man over noe så enkelt som at ormeslireknene fremdeles blomstrer vakkert selv om vi er midt i oktober snart. En fargeklatt i høsthagen det også.

 

Selv om sommeren er over for denne gang er det fremdeles trivelig å arbeide i hagen. Oppleve hagen fra en annen side, med nye farger og nye opplevelser. Selv om sommeren er forbi fortsetter heldigvis hagenytelsen enda en stund.